Kamp for lik nettleie er kamp for like strømpriser

En iskald vinter hvor vi i korte perioder opplevde strømpriser på flere kroner per kilowattime, har gitt rikelig anledning for refleksjon om hvordan kraftmarkedet fungerer.

Dagens kraftmarked har sin bakgrunn i energiloven fra 1990. Formålet med loven var å legge til rette for konkurranse innen kraftproduksjon og omsetning. Før loven ble innført var det fylkestinget som fastsatte kraftprisen i Nord-Trøndelag med basis i hva det kostet NTE å produsere og distribuere tilstrekkelige mengder kraft til kommuner, husholdninger og næringsliv i fylket.

Et av formålene med den nye loven var at strømprisen skulle være lik over hele landet. Nå, nesten 20 år senere, kan vi fastslå at forbrukerne opplever både ulike strømpriser og ulik nettleie etter hvor i landet de har valgt å etablere seg. Store ulikheter og svingninger gir naturlig nok betydelige konkurranseulemper for noen og tilsvarende fordeler for andre. Dette er, etter mitt syn, et unødvendig og uakseptabelt utslag av energipolitikken de siste 20 årene.

Et av utslagene av en passiv energipolitikk er at Statnett har delt landet i fem ulike prisområder for å kunne håndtere kraftunderskudd og en stram forsyningssituasjon. Oppdelingen har også ført til 5 ulike markeder og priser. Bakgrunnen for kraftunderskuddet i Midt-Norge finner vi hovedsakelig i Møre og Romsdal. Da Stortinget vedtok utbyggingen av Ormen Lange i april 2004 betød det også realiseringen av et svært energikrevende industriprosjekt. Dette ble med åpne øyne satt i gang uten at det på samme tid ble lagt til rette for økt produksjon av energi i vår region.

Satt på spissen er situasjonen i dag den at fornybar trøndersk energi brukes til å pumpe fossilt brensel fra Møre og Romsdal til England, mens regninga for kraftunderskuddet betales av næringsliv og husholdninger i regionen. Samfunnsutfordringen, som knapphet på fornybar energi representeres, må løses og den kan bare løses gjennom ENØK, mer fornybar energi og dessuten bedre overføringslinjer ut og inn av regionen. En god start kan være å gi NTE klarsignal for utbygging av Ytre Vikna vindpark, 10 år etter at prosjektet ble påbegynt.

Vi hadde uakseptabelt høye og uforutsigbare strømpriser i vinter. Men strømregninga består også av nettleie, der nivået også varierer med bosted. Selv om så mye som 53 nettselskap nå har høyere nettleie enn NTE, er nettleia for mange nordtrøndere en vesentlig del av strømregninga. Det er i dag nær sammenheng mellom spredt bosetting og nivå på nettleia, nettopp derfor er nettleia høyere eksempelvis i Nord-Trøndelag enn i Trondheim.
Jeg har enda til gode å høre en god begrunnelse for hvorfor det ikke skal være lik nettleie her i landet. Ulikheten er like ulogisk som om vi skulle hatt ulike portotakster her i landet!
Det finnes derimot ganske mange argumenter for hvorfor nettleia skal være lik: Staten bestemmer nivået på nettleia, nettvirksomheten er et naturlig monopol, nettet er offentlig eid, strøm er et kollektivt gode, nesten halvparten av nettleia er statlige avgifter og det er dessuten fullt mulig for staten å drive utjevning.

NTE har jobbet i mange år for lik nettleie og regjeringen har nå endelig begynt å arbeide konkret med spørsmålet. I en rapport fra NVE, som er grunnlaget for politikernes arbeid, frarådes innføringen av nasjonale nettleietariffer. Holdningen ser ut til å være at lik nettleie kan være vanskelig å gjennomføre eller upraktisk.
Vi mener tvert i mot at dagens ordning med ulik nettleie er svært upraktisk for både folk flest og næringsliv her i fylket. Vi har derfor tatt opp hansken og vil igjen presentere flere ulike og konkrete modeller for utjevning av nettleia direkte overfor Olje- og energiministeren og andre sentrale politikere. Vi i NTE vil ha en utjevningsordning som er ubyråkratisk, forutsigbar, lett å kontrollere og som dessuten ikke påvirker eierskapet til nettet eller gjør nettselskapene mindre effektive. NTE Nett er i dag et av landets mest effektive nettselskap med et nett som er så stabilt at over halvparten av kundene ikke husker sist strømmen var borte. Slik må det fortsatt være uansett hvilken utjeningsmodell som velges.

Lykkes vi i Nord-Trøndelag med arbeidet for lik nettleie og like strømpriser i Norge vil vi ha bidratt til at en del av formålet med energiloven fra 1990 nås. La oss håpe at det ikke tar 20 nye år!