Endelig klart for Ytre Vikna

Etter 12 års planlegging og venting kan nå byggingen av første trinn av Ytre Vikna vindpark starte. Bygging og drift av vindparken betyr økt aktivitet i Ytre Namdal og et viktig tilskudd til energiforsyningen i et midtnorsk kraftmarked preget av underskudd på strøm. I full drift vil første byggetrinn produsere nok elektrisitet til å dekke forbruket i rundt 7000 husstander

Sarepta Energi AS, som i dag eies av Statoil og NTE i fellesskap, er nå klar til å bygge den førte vindparken i Nord-Trøndelag reist på kommersiell basis. Men når anleggsarbeidet nå starter om kort tid, er det en lang og kronglete veg som er tilbakelagt. De første planene for en større vindpark i Ytre Vikna-området ble lagt allerede i 1998, i 2001 ble konsesjonssøknaden sendt og i 2004 fikk NTE konsesjon for utbyggingen. I flere omganger har Enova, som forvalter statens midler til fornybar energi, valgt andre prosjekter enn Ytre Vikna når vindkraftmidlene er blitt fordelt. Årsaken til at et flott prosjekt som Ytre Vikna vindpark, til tross for kraftsituasjonen i Midt-Norge ikke nådde opp hos Enova, er at det mangler sentralnett i området. I fjor høst løsnet det imidlertid for Sarepta, et første byggetrinn tilpasset eksisterende linjenett, ble tildelt 228 millioner kroner i investeringstøtte.

På bakgrunn av kraftsituasjonen i Midt-Norge er det definitivt på høy tid at vi får bygd ut nye produksjonsanlegg av en viss størrelse i regionen. Det er bare en kombinasjon av ny produksjonskapasitet og nye overføringslinjer som på lang sikt kan bedre kraftbalansen. Bare på den måten kan vi unngå det uholdbare i at midtnorske strømkunder i perioder må betale mer for strømmen enn resten av landet, det er en situasjon nordtrønderne og innbyggerne i resten av Midt-Norge har levd med for lenge. Derfor er første byggetrinn på Ytre Vikna et lite, men likevel viktig skritt mot mer likevekt mellom etterspørsel og produksjon i regionens kraftmarked.

NTE har helt siden 1991, da selskapet bygde landets første vindpark på Husfjellet, satset offensivt på vindkraft og har siden starten investert om lag ca 1 mrd kroner i vindmøller og vindmølleprodusenten ScanWind. FOU-parken på Hundhammerfjellet ble bygd som en testpark for ny teknologi og har blant annet vært med på å legge grunnlaget for utviklingen av vinkraftteknologi som også kan brukes til havs.

NTE deltar i dag i planleggingen av vindkraftprosjekter som, om det legges til rette med forsvarlige rammevilkår for bygging, vil kunne produsere fornybar energi tilsvarende det årlige forbruket i om lag 150.000 husstander. Et av de store prosjektene er fullstendig utbygging av Ytre Vikna vindpark, et anlegg med en årlig produksjon på 0,7 TWh kan gi strøm til 35000 husstander.

Vi skal heller ikke glemme at Ytre Vikna vindpark har sterk støtte i sitt lokalmiljø. Også derfor er det svært gledelig at Sarepta om ikke lenge kan starte anleggsarbeidene og at noen av de lokale ringvirkningene som følger med anleggsvirksomhet blir synlige. Gjennom anleggsperioden i 2011 og 2012 er det forventet at det totalt vil være behov for ca 40 årsverk. Sarepta planlegger videre å dra nytte av NTEs driftsorganisasjon i Ytre Namdal for drift av vindparken. Driftsorganisasjonen, som i dag er lokalisert på Kolvereid, vil derfor bli styrket som et resultat av en utbygging av første del av Ytre Vikna.

Klimautfordringen verden står overfor er fortsatt like viktig, selv om den for tida kan være vanskelig å se på øverste del av den politiske dagsorden. Løfter vi imidlertid blikket opp fra våre midtnorske omgivelser og tar inn over oss de ambisøse klimamålene både Norge og deler av verden for øvrig har satt for de kommende tiårene, er vindkraft en del av løsningen. Vi kan ikke forvente at verdens energiforbruk går ned, men vi er nødt til å redusere bruken av sterkt forurensende energikilder som kull og olje. Renere produksjon av energi står derfor helt sentralt i arbeidet for å motvirke klimaendringene og CO2-fri energiproduksjon er avgjørende for å nå målene, vindkraft er ett av de beste alternativene og er i tillegg arealeffektivt sammenlignet med flere andre energikilder.

Alle vet at det er mye vind langs norskekysten. Det betyr at Norge har en konkurransefordel for denne energiformen. Likevel ser vi at andre land som Tyskland, Danmark og Sverige har lagt bedre til rette for satsing på vindkraft enn norske myndigheter. Tall fra 2006 viser at vindlandet Norge bare sto for omkring en halv prosent av Europas installerte kapasitet av vindkraft. Analyser fra Senter for fornybar energi ved NTNU-SINTEF anslår at en årlig vindkraftproduksjon på 20 TWh er et realistisk mål for Norge i 2020. Dit er det svært langt.

Første byggetrinn på Ytre Vikna er et lite skritt, men det viser at det nytter å arbeide langsiktig og seriøst for å øke produksjonen av ny fornybar energi også i Trøndelag.

Torbjørn R. Skjerve
konsernsjef