Vindkraft er en del av klimaløsningen

FNs klimapanel fra 2007 beskriver i sin rapport en akselererende endring mot et varmere klima nye vindmønstre, tørke i noen deler av verden og våtere vær i andre. For første gang slås det fast at isen i Antarktis og på Grønland smelter og bidrar til at havnivåene stiger.

Økt velstand i folkerike land som India, Kina og Brasil fører til en raskere vekst i energibruken og dermed i globale utslipp av CO2 og andre klimagasser. Vi er samtidig nødt til å redusere utslippene av klimagasser betydelig for å unngå at klimaendringene kommer ut av kontroll.

Vi kan ikke forvente at verdens energiforbruk går ned, men vi er nødt til å redusere bruken av sterkt forurensende energikilder som kull og olje. Renere produksjon av energi står derfor helt sentralt i arbeidet for å motvirke klimaendringene.

Vi må ta vår del av ansvaret i Norge. Bare halvparten av den energien vi bruker her i landet er fornybar energi. Den andre halvparten er basert på fossilt brensel med tilhørende utslipp av klimagasser. Ulike regjeringer har i mange år snakket varmt for å satse mer på ny fornybar energi. Dagens regjering har fastsatt et samlet mål om å øke den årlige produksjonen av fornybar energi tilsvarende 25 % av dagens forbruk av strøm i Norge innen 2016. Vi kan konstatere at den nye olje- og energiministeren har en lang vei å gå for å nå et slikt mål.

Vi mener vindkraft er en del av løsningen og et egnet virkemiddel for å nå ambisiøse klimamål. Alle vet at det er mye vind langs norskekysten. Det betyr at Norge har en konkurransefordel for denne energiformen. Likevel ser vi at andre land som Tyskland, Danmark og Sverige har lagt bedre til rette for satsing på vindkraft enn norske myndigheter. Tall fra 2006 viser at vindlandet Norge bare sto for omkring en halv prosent av Europas installerte kapasitet av vindkraft i 2006. Dette er alt for lite. Analyser fra Senter for fornybar energi ved NTNU-SINTEF anslår at en årlig vindkraftproduksjon på 20 TWh er et realistisk mål for Norge i 2020. I 2006 var produksjonen 0,7 TWh. Tallene viser at det haster å komme i gang med utbyggingen.

Midt-Norge, det vil si Møre og Romsdal og Trøndelag, har dessuten et stort behov for økt tilgang til energi. Etter at landanlegget for Ormen Lange ble startet høsten 2007, har Midt-Norge et kraftunderskudd på 9 TWh i år med normal nedbør og temperatur. Dette tilsvarer samlet årlig kraftforbruk i Oslo eller 15 Alta-kraftverk eller nesten tre ganger NTE sin totale produksjon av energi. Dette sammen med at myndighetene ikke har sørget for tilstrekkelig overføringskapasitet til Midt-Norge bidrar til at vi nå opplever betydelig høyere kraftpriser i Midt-Norge enn i Sør-Norge. Utbygging av vindkraft vil være et viktig bidrag for å redusere kraftunderskuddet i landsdelen.

All energiproduksjon har miljøkonsekvenser, enten den er basert på vann, vind eller bioenergi fra skogen. Derfor må planlegging og evt. utbygging av vindmølleparker skje i samspill med lokalsamfunnene og ta hensyn til mangfoldet i naturen. Både Hundhammerfjellet og Ytre Vikna i Ytre Namdal er eksempler på arealeffektive prosjekter med tilslutning i lokalsamfunnet.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har helt siden 1991 satset offensivt på vindkraft og har siden starten investert om lag ca 1 mrd kroner i vindmøller og vindmølleprodusenten ScanWind. NTE deltar i vindkraftprosjekter som i løpet av få år vil kunne produsere fornybar energi tilsvarende det årlige forbruket i om lag 150.000 husstander. Det mangler altså ikke på offensive planer i Midt-Norge. Det mangler imidlertid langsiktige og stabile rammevilkår for å komme videre.

NTE sin vindmøllepark på Hundhammerfjellet og den planlagte vindmølleparken på Ytre Vikna kan til sammen produsere fornybar energi til om lag 40 000 husstander. Utbyggingen av Ytre Vikna er derimot utsatt fordi forsvarlige rammevilkår ikke har vært på plass. Myndighetene har nå signalisert at de vil bidra med rammevilkår som kan realisere noen flere vindmølleparker her til lands. Det er derimot vanskelig å se at dette skal bidra til å realisere en vesentlig del av det potensialet vi har på vindkraft i Norge. Vi burde også ha hatt en gjennomgående strategi med tilhørende virkemidler som hadde lagt til rette for framveksten av en egen vindmølleindustri her i landet. At det er det svenske Morphiq som ser muligheter i et eierskap sammen med NTE i ScanWind på Verdal er et klart signal.

All erfaring fra land som har bygd ut vindkraft viser at det er nødvendig med langsiktige og stabile insentiver for å få fart på utbyggingen av nye fornybare energiformer. I forlengelsen kan det følge både FOU og næringsutvikling i distriktene.

I Sverige har myndighetene innført en ordning med grønne sertifikater som gir en reell og varig støtte for vindkraft. Uten sikre rammebetingelser er det få utbyggere som kan ta risikoen med å investere flere milliarder i ny fornybar energi. Om dette bildet ikke endres, forblir Norge en nasjon med masse vindkraft på tegnebrettet og lite produksjon. Derfor må myndighetene ta grep nå, og sikre rammebetingelser for utbygging av mer vindkraft i Norge.

Skrevet av konsernsjef i NTE Torbjørn R Skjerve og leder i miljøstiftelsen Zero Einar Håndlykken