Lik strømpris med NTE-modell

Av Harald A. Lein, adm. direktør i NTE Marked

En rekordkald november med strømpriser godt over normalen for årstiden og fare for fortsatt høye priser, har gitt oss en ny leksjon i hvordan kraftmarkedet fungerer: Når det er knapphet på strøm, stiger prisene raskt. Men må nødvendigvis det også bety at staten bør sørge for at strømprisene er forskjellig avhengig av hvor du har valgt å bosette deg eller drive bedrift i landet? Bør det ikke tvert i mot være lik strømpris i hele landet?

Mitt svar er et helt ubetinget JA! på spørsmålet om vi bør ha lik strømpris her i landet. En geografisk ulik og urettferdig kraftpris er ikke nødvendig i kraftmarkedet. Lik kraftpris er mulig om viljen til å oppfylle energiloven er til stede.

Dagens kraftmarked har sin bakgrunn i energiloven fra 1990. Ett av formålene med den nye loven var at strømprisen skulle være lik over hele landet. Nå, 20 år senere, kan vi fastslå at forbrukerne opplever både ulike strømpriser og ulik nettleie etter hvor i landet de har valgt å etablere seg. Store ulikheter og svingninger gir naturlig nok betydelige konkurranseulemper for noen og tilsvarende fordeler for andre. Dette er, etter mitt syn, et unødvendig og uakseptabelt utslag av energipolitikken de siste 20 årene.

En passiv energipolitikk har ikke bare ført til ustabile og høye kraftpriser, men også at Statnett har delt landet i fem ulike prisområder for å kunne håndtere kraftunderskudd og en stram forsyningssituasjon i enkelte områder av landet. Oppdelingen har i perioder også ført til 5 ulike kraftpriser for forbrukere, bedrifter og offentlig sektor.

Midt-Norge er det prisområdet som ble hardest rammet sist vinter, fordi det i deler av året er et betydelig kraftunderskudd i regionen, særlig i Møre og Romsdal. Stortinget vedtok i april 2004 å bygge ut Ormen Lange, det betød at et svært energikrevende industriprosjekt ble realisert, men uten at det på samme tid ble lagt til rette for økt produksjon av energi i vår region. I vinter som sist vinter skal derfor fornybar trøndersk energi brukes til å pumpe fossilt brensel fra Møre og Romsdal til England, mens regninga for kraftunderskuddet betales av næringsliv og husholdninger i regionen. Samfunnsutfordringen, som knapphet på fornybar energi representerer, må løses og den kan bare løses gjennom ENØK, økt produksjon av fornybar energi og dessuten bedre overføringslinjer ut og inn av regionen. NTE har valgt å være offensive i arbeidet med øke produksjonen av fornybar energi, men det tar tid før de nødvendige rammevilkårene kommer på plass. Staten varsler også at den nye linja oppover kysten på Vestlandet, som skal sikre strømforsyningen til Midt-Norge, tidligst kan være på plass i 2015.

Vi kan ikke vente i enda fem år med å få slutt på urettferdige områdepriser. Vi må handle nå. Vårt svar på kort sikt er å bruke kraftbørsen Nordpool, der så å si alle kraftleverandører kjøper den kraft som skal selges videre til kundene, som en sentral for lik kraftpris. Modellen fungerer slik at kraftleverandøren gir en prisuavhengig anmelding for sitt forbruk på vegne av sine kunder, akkurat som i dag. Nordpool avregner så en vektet spotpris time for time, som er et veid gjennomsnitt for alle prisområder i Norge etter at tilbud og etterspørsel er i balanse. Denne gjennomsnittsprisen blir den prisen kraftleverandøren må betale for kraften, og med et lite påslag også den prisen sluttkundene må betale. Alle kraftleverandører i Norge bruker dermed samme spotpris i fakturering av kraft til sine kunder. En slik løsning gir lik kraftpris for alle enten man bor i nord eller sør, øst eller vest, eller i Midt-Norge for den saks skyld. Dette er ikke noen komplisert modell og bør kunne gjennomføres rimelig raskt. Vi vil derfor foreslå en slik løsning ovenfor Olje- og energiministeren med det aller første.

Prisområdene kan i en slik modell beholdes, både for å sikre at det produseres nok strøm i det enkelte område og for å synliggjøre flaskehalser i strømnettet. Dette er imidlertid ikke kostnader som veltes over på strømkunder i ett enkelt prisområde, men utlignes på alle landets strømkunder. Lik kraftpris i hele landet betyr like konkurransevilkår for bedrifter i samme bransje i hele landet og at kraftprisen ikke påvirker hvor arbeidsplasser utvikles/nedlegges eller der folk vil bosette seg. Den dagen ansvarlige myndigheter greier å legge til rette for tilstrekkelige ENØK-tiltak, produksjon av fornybar energi og linjekapasitet mellom regionene vil ordningen være overflødig.

Noe av hensikten, fra statens side, med ulike priser i prisområdene, har vært at kundene skal spare strøm i de perioder prisen er høy. Erfaringene fra sist vinter tyder imidlertid på at vi som forbrukere i liten grad reduserer strømforbruket når det er kaldt. Forbruket økte nemlig med 10 % i vårt område samtidig som vi hadde monsterpriser. Vi bruker rett og slett den strømmen vi trenger for å ha det varmt. Det er med andre ord høyst tvilsomt, for å si det mildt, om kraftprisen presser forbruket nedover, siden prisen er høy samtidig som det er kaldt.

Om det er vilje til det hos myndighetene, kan det raskt bli slutt på urimelige prisforskjeller ved å ta i bruk ”NTE-modellen”. Erfaring viser at det vil ta tid før staten legger til rette for betydelig økt produksjon av mer fornybar energi og overføringslinjer. Vi trenger derfor en midlertidig løsning slik at det ikke er trøndere, møringer og nordlendinger som skal betale regninga for en passiv energipolitikk.