Teknologitrender 2017

Teknologitrender 2017

Utviklingen går raskere enn noen gang, og det eneste man kan si sikkert er at den vil aldri mer gå så «sakte» som den gjorde i går. Mandag 09. januar var det 10 årsjubileum for lanseringen av iPhone, det vil si at for 10 år siden hadde ingen i Norge det vi i dag definerer som en smarttelefon! Nå har over 85 % av oss en smarttelefon i lomma eller hånda hvor enn vi ferdes. Og tenk hvor mye den definerer av hverdagen vår! 

Selv om 2016 viste at det å spå om selv nær framtid ikke er enkelt, tar vi likevel sjansen på å komme med noen betraktninger om hva 2017 vil bringe teknologitrendfronten. Når man snakker om slike trender er det jo utviklingen av dem og tempoet i det som er spennende. Utviklingen av trendene vi trekker fram her vil jo ikke bli «ferdig» på noe tidspunkt, men fokuset på dem, takten i utviklingen og hvilken form den har er jo til en hver tid dynamisk og levende. Men vi tror at alle disse trendene blir tydeligere for folk flest i løpet av året vi har foran oss, så her er det bare å glede seg!

Kunstig intelligens

I alle trendene vi trekker fram i denne bloggposten finner man et eller flere elementer av kunstig intelligens eller maskinlæring. Dermed er ikke dette bare en enkeltstående trend, men kanskje den viktigste driveren i mye av utviklingen som skjer rundt oss. Det finnes ingen enkel måte å forklare definisjonen av kunstig intelligens. Men det handler om maskiner og programvares evne til å «tenke selv». Så må man definere hva å tenke, og være smart eller intelligent egentlig er. Vi går ikke inn i den diskusjonen her, men vi ser kunstig intelligens som en øvelse der store mengder data fra ulike områder kombineres for å utføre ulike handlinger og som intelligensen selv kan lære å utvikle seg. I 2016 så vi store framskritt på ulike områder innenfor dette feltet som viser noe av den enorme kraften som ligger her. 


Allerede i 1997 slo en datamaskin verdensmesteren i sjakk. Selv om mange mente at all sjarm og spenning knyttet til sjakk ville forsvinne nå som maskinene var best, har det vist seg at sjakken aldri har vært mer spennende og interessant enn etter at mennesker kunne utvikle sporten i samspill med maskinene.

Men det 3000 år gamle spillet er faktisk det mest avanserte som menneskeheten har skapt og det finnes visstnok flere mulig posisjoner enn det finnes atomer i universet.

Men i mars 2016 var første gang en datamaskin slo et menneske i det kinesiske brettspillet Go. Spillet er ikke så kjent i Norge og virker tilsynelatende å være enklere enn sjakk. Men det 3000 år gamle spillet er faktisk det mest avanserte som menneskeheten har skapt og det finnes visstnok flere mulig posisjoner enn det finnes atomer i universet. X-faktoren er at man må ha noe som minner om menneskelig intuisjon for å mestre det. 

Google sto bak denne prestasjonen, og den kunstige intelligensen AlphaGo klarte å utmanøvrere verdensmesteren etter å ha spilt utallige spill mot seg selv og gjennom det opparbeidet seg evnen til bruke intuisjon til å fokusere på de problemene som er viktige, framfor å bruke all kraft på å se alle tenkelige muligheter. 

Den første sjakkcomputeren som slo Kasparov i 1997, DeepBlue fra IBM, ble håndkodet. AlphaGo ble lært opp mer som et menneske. Først ble den «foret» med de mest kjente spillene fra de beste spillerne i verden. Ved å analysere hva det var som tenderte til å lønne seg, begynte AlphaGo å få en intuisjon for spillet. Så begynte maskinen å spille mot seg selv og hadde aldri spilt mot et menneske før AlphaGo slo den koreanske verdensmesteren Lee Sedol!

Har du hørt om 3D-printing? Det er rett og slett en prosess som printer ut en prototype, en modell eller et fysisk produkt. På mange måter kunne det vært en egen trend vi hadde trukket fram, men her velger vi å se på hva 3D-printing sammen med kunstig intelligens kan få til. I 2016 ble en maskin programmert til å lære seg alt om maleteknikken til Rembrandt, før den 3D-printet et maleri som til forveksling var helt likt Rembrandts teknikk, fargebruk, komposisjon og geometri. Alle disse menneskelige evnene hadde den selv lært seg! Kanskje er det ikke lenge til vi kan henge en så god kunstkopi på veggen, vi heller?

Så fant forskerne ut at programmet uten å bruke Engelsk hadde oppfunnet sitt eget språk, som gjorde oversettelse mellom Koreansk og Japansk mulig

Mange har sikkert brukt Googles oversettelsesprogram når de skal oversette enkeltord eller tekster. I 2016 fant forskere hos Google ut at programmet på egen hånd har lært seg å oversette språk det ikke er programmert til. Programmet kunne oversette fra Koreansk til Engelsk og fra Japansk til Engelsk, men ikke fra Koreansk til Japansk. Så fant forskerne ut at programmet uten å bruke Engelsk hadde oppfunnet sitt eget språk, som gjorde oversettelse mellom Koreansk og Japansk mulig. Litt skummelt – men utrolig fascinerende!

Kunstig intelligens og maskinlæring er drivere vi baserer svært mye av teknologiutviklingen på, og du finner det allerede i langt mer av det som omgir oss enn hva du tror. I 2017 tror vi denne trenden vil fortsette å utvikle seg i rekord-tempo!

Smarte hjem

Vi har hørt om såkalte smarte hjem, eller smarthus, i mange år, men det har liksom ikke slått an helt. Vi tror dette kommer til å endre seg i året som kommer. Kort sagt er et smarthus ulike installasjoner som kan bidra til for eksempel et lavere energiforbruk, et høyere sikkerhetsnivå og enklere betjening på ulike apparater i huset ditt, eller hele huset utfra hvor mye man har koblet til. 

Ved å koble opp elementer av hjemmet ditt til nettet, kan du for eksempel kan du bruke nettbrettet eller telefonen din til å slå av og på alarmen, eller slå av lyset eller senke temperaturen i rom det ikke er noen i. Telefonen din kan gi deg beskjed om når barna kommer hjem, eller slå av kaffetrakteren når huset merker at du ikke er hjemme. Mulighetene er mange, og vi kommer til å komme med mange blogginnlegg om hvordan du kan få en enklere og bedre hverdag med et smartere hjem utover i 2017.

Grunnen til at vi tror at smarthus blir større nå i 2017 er nettopp at disse tjenestene blir smartere. Tidligere har det vært mye fokus på å bare koble til ulike apparater til nettet, men det er ikke det samme som å gjøre dem smartere. Det å slå av og på lyset fra telefonen når du er hjemme gir neppe en bedre brukeropplevelse enn den godt etablerte lysbryteren, og er kanskje heller ikke smartere. Men når lyset slår seg av på stua når huset merker at du har lagt deg, og lyset på badet slår seg på når vekkerklokka ringer, så er det en smartere løsning. Og hvordan kan man få til det? Helt riktig, kunstig intelligens og maskinlæring.

Personlige assistenter blir allemannseie

Noen har kanskje sett humorserien «Side om side» på NRK og blitt kjent med begrepet PA, eller «Personal Assistant» gjennom figurene Christian Kopperud og hans PA Silje Helgesen. Selv om kanskje de færreste ønsker å assosiere seg mer Hr. Kopperud er det nok flere som kunne ønske seg noen av funksjonene en personlig assistent kan bidra med i hverdagen. Og her kommer teknologien oss til unnsetning i full fart! Flere av disse assistentene har allerede begynt jobben med å bli kjent med deg og hvordan de kan hjelp deg til en enklere hverdag. Vi tenker da på for eksempel Apples Siri som får større og større plass i Apples produkter. Kanskje har Siri allerede fortalt deg hvor du har parkert, eller hvor lang tid du kommer til å bruke på tur hjem fra jobb? 

Det jobbes med mange ulike plattformer her hos «alle» de store; Google, Amazon og Facebook for å nevne noen. De funger via ulike grensesnitt og med ulik inngang, men felles er at våre data kobles med kunstig intelligens og maskinlæring (igjen) for og på ulike områder kunne gjøre hverdagen vår mer overkommelig.

Det jobbes med mange ulike plattformer her hos «alle» de store, Google, Amazon og Facebook for å nevne noen. De funger via ulike grensesnitt og med ulik inngang, men felles er at våre data kobles med kunstig intelligens og maskinlæring (igjen) for og på ulike områder kunne gjøre hverdagen vår mer overkommelig. 

Avhengig av hvilket perspektiv man har trenger jo ikke dette å være uproblematisk. Om du på din iPhone har aktivert «Hei Siri» (At du kan starte Siri ved å si nettopp, hei Siri, til telefonen) har du gitt Apple tilgang til å lytte til hva som blir sagt rundt telefonen din til en hver tid. Det samme med Google Home eller Amazon Echo, de lytter 24/7 og lagrer informasjonen for å kunne bli endra bedre. Noen blir kalde nedover ryggen av å tenke på det, andre omfavner det og er mer enn villig til å gi fra seg disse dataene og stoler på at de ikke misbrukes på noen måte.

har du gitt Apple tilgang til å lytte til hva som blir sagt rundt telefonen din til en hver tid. Det samme med Google Home eller Amazon Echo, de lytter 24/7 og lagrer informasjonen for å kunne bli endra bedre.

Når for eksempel Amazon Echo lytter til hva som foregår og er mer enn villig til å hjelpe til med alt du ber om, kan det også dukke opp noen søte historier. Et eksempel på det har vært framme i media de siste dagene da en seks år gammel jente i Dallas, Texas ba familiens Amazon Echo bestille et dukkehus. Alexa som «bor» i Amazon Echo, ville gjerne hjelpe til med det og vipps så var et dukkehus på vei til familiens hus. Denne historien ble igjen plukket opp av en lokal tv-kanal, som inviterte familien til et morgenprogram. Der fortalte den lille jenta hvordan hun fikk det til, og gjentok den magiske kommandoen: «Alexa, order me a dollhouse». Når kommandoen nådde hjemmene til de som så på programmet og selv hadde en Amazon Echo, startet alle velvillig opp med bestilling av dukkehus og dermed ble det en god dag for dukkehus-bransjen! 

De personlige assistentene har allerede dukket mange plasser og i mange former, vi er helt sikker på at i løpet av 2017 vil de bli enda tydeligere, smartere og mer handlekraftig.

Personalisering

En viktig effekt av den stadige digitaliseringen er at mange av oss forventer at tjenestene, produktene og bedriftene vi omgir oss med, vet hvem du er og tilpasser seg i større eller mindre grad til hver enkelt av oss. Her har det skjedd store ting de senere årene, og i 2017 ser dette bare ut til å fortsette. Vi kjenner det godt allerede, fra for eksempel Facebook. Din nyhetsfeed er unik for deg, med mål om at Facebook skal oppleves så relevant som mulig. Det samme kjenner vi fra Netflix, som endrer sine film- og serieanbefalinger basert på hva du har sett på tidligere. 

Denne personaliseringstrenden ser ut til å fortsette, vi har allerede lagt merke til at nettavisene har tatt i bruk annonseplattformer som gjør det mulig for annonsørene å treffe et mer relevant publikum. Lokalt i Trøndelag har vi jo sett at Trønder-Avisa nå tilbyr en personalisert førsteside på T-A.no. Spennende!

Vi har jo sett at Trønder-Avisa nå tilbyr en personalisert førsteside på T-A.no. Spennende!

I en travel hverdag ønsker vi mest mulige effektive prosesserer på mange områder, og i et digitalt samfunn kan personalisering gjør mang valg enklere for oss. Samtidig er ikke dette fullstendig uproblematisk, vil noen gang Netflixs kunstige intelligens gi de filmanbefalingene som kanskje ikke treffer din filmsmak 100%, men som utvider din kulturellhorisont? Eller kan Facebooks evinnelige fokus på relevans for den enkelte skape ekkokammer som er ødeleggende for demokratiet? Det gjenstår å se, men det er helt klart at personaliseringen kommer, så er det opp til oss alle å forvalte den riktig.

Selvkjørende biler

Selvkjørende eller autonome biler har vært på manges lepper i 2016, og fremskrittene har vært store. Går man bare noen år tilbake var det bare Googles lille rare bil som kjørte litt rundt i California. Men nå har de fleste produsenter virkelig fått opp øynene for dette. Tesla er kanskje den som foreløpig leder an, men Toyota, Audi, VW, Ford, Volvo og de fleste andre er godt i gang. Tesla skal i løpet 2017 kjøre fra Los Angeles til New York, en strekning på nesten 4500 kilometer fullstendig autonomt. Hvorvidt de klarer det gjenstår selvfølgelig å se, men at utviklingen er spennende er det liten tvil om! 

En annen spennende aktør i dette markedet er Uber, det i Norge mye omdiskuterte «Taxi»-selskapet skisserer et fascinerende framtidsscenario. De ser for seg en verden der en del av oss eier våre egne selvkjørende biler, som gjennom deres plattform kan fungere som selvkjørende drosjer i den tiden bilen tradisjonelt har stått parkert. At bilen kjører deg til Steinkjer på jobb på morgenen, for så å suse rundt å frakte andre rundt om eller kanskje også levere dagligvarene som noen har bestilt på nett.

Vi får nok ikke se så alt for mange selvkjørende biler på norske veier i 2017, men med den farten denne utviklingen har hatt de siste årene er det nok langt nærmere enn hva vi tror. 

Her kan man diskutere alle mulige spørsmål og etiske dilemmaer i det vide og brede. Vi har jo for eksempel tradisjonelt nulltoleranse for skader og dødsfall som skyldes feil hos maskiner. Men om de første selvkjørende bilene kan redusere antallet trafikkulykker med 50%, er vi da villig til å godta at de ulykkene som fortsatt skjer er maskinenes feil? Vi tar ikke stilling til alle disse spørsmålene her, men den type spørsmål er nok også en viktig del av utviklingen i tillegg til den teknologiske delen av den. 

Om du lurte på om kunstig intelligens og maskinlæring er viktige punkter her, er svaret et ubetinget JA!

En ny virkelighet

2016 ble året at mange ble kjent med begrepene VR og AR, plutselig er teknologien der som virkelig flytter på etablererte sannheter. Om du ikke er kjent med begrepene står forkortelsene for «virtual reality» og «augmented reality» Med VR-teknologien i kler du deg en brille som setter deg i en virtuell virkelighet, du kan oppleve bokstavelig talt alt mellom himmel og jord. Dermed er begrensingene få! 

AR handler om at man utvider den virkeligheten man befinner seg i med en digital dimensjon. Med AR-teknologi kan dermed begrepet «elefanten i rommet» få en helt ny betydning. 

Da undertegnede prøvde VR for første gang, opplevde jeg virkelig en følelse av å «kjenne» teknologien på kroppen. Jeg tenker at følelsen måtte være den samme som når man først opplevde å kunne kommunisere med noen som befant seg på et annet sted via en telefon. Plutselig skjønner man hvor stort det kan bli, og hvor effektfullt det er selv i sin enkleste form. Her kjemper nå mange store spillere om hvilken plattform som skal bli den beste og hva man skal kunne gjøre og oppleve. Mange spørsmål er fremdeles ubesvarte, men at vi får se mer spennende fra VR-verdenen i 2017 føler vi oss sikker på.

Med AR-teknologi kan dermed begrepet «elefanten i rommet» få en helt ny betydning.

2016 ble også året mange virkelig fikk opp øynene for AR, gjennom spillet PokemonGo. Plutselig gikk vi alle rundt og fanget pokemons som satt rundt omkring oss, og for noen ble dette som er AR i sin enkleste form mer en tøft nok. Politiet rapporterte jevnlig om at fikk henvendelser der de ble bedt om å fjerne pokemons fra både stuer og soverom. Det er naturligvis lett å dra på smilebåndet av det, samtidig sier det noe om kreftene som ligger i en utvidet virkelighet.

Til slutt en åpen utfordring

Nå har vi forsøkt å oppsummere noen av de spennende teknologitrendene vi ser, selv om dette ble et langt innlegg, så kunne det helt klart vært enda lengre. For den teknologiutviklingen vi alle er en del av går i et tempo vi aldri har sett før. 

Når vi skisserer disse trendene gjør vi jo det med bakgrunn i det historien har vist oss til nå. Og er det en ting historien har vist oss, er det at å spå fremtiden basert på historien, ikke trenger å fungere særlig godt. Det var jo den måten å tenke på som gjorde at anerkjent bransjefolk mente at iPhone ikke hadde livets rett for 10 år siden, fordi historien hadde vist at alle telefoner måtte ha tastatur og det hadde jo ikke iPhone.

Og er det en ting historien har vist oss, er det at å spå fremtiden basert på historien, ikke trenger å fungere spesielt godt.

Nå som du har vært med oss helt hit, så har vi en utfordring til deg og alle oss som liker å drømme seg bort i framtiden, hvilke trender misforstår vi i dag, hvilke ser vi ikke kraften, hvilke overvurderer vi og ikke minst hvilke overser vi? 

Det gleder i alle fall vi oss til å se, og heldigvis vil noen si, har vi enda ikke noen kunstig intelligens som kan fortelle oss det heller! 

Godt nytt teknologi-år!

Digitalisering i det grønne skiftet
Trøndelags mest kreative og sosiale sommerjobb!

Denne hjemmesiden bruker informasjonskapsler (cookies)

Hvis nettleseren din er satt til å godta informasjonskapsler, vil vi anse dette som at du godtar vår bruk av informasjonskapsler. Les mer

Enig

Generelt om informasjonskapsler

Denne nettsiden bruker cookies (informasjonskapsler). En cookie er en liten datafil som lagres i nettleserens internminne. Den hjelper til med at nettsiden kjenner igjen nettleseren fra gang til gang. Både nettstedet og samarbeidspartnere slik som Altibox og Google kan benytte cookies. Formålet med cookies er blant annet å:

  • registrere og beregne trafikk og bruksmønstre på nettstedet
  • forbedre brukeropplevelsen på nettstedet
  • tilpasse innhold og funksjonalitet på nettstedet
  • utvikle og forbedre nettstedet

En cookie inneholder ingen personlig informasjon, og kan ikke benyttes til å identifisere brukeren. Du kan lese mer om cookies hos Wikipedia.

Det er Lov Om Elektronisk Kommunikasjon (Ekomloven), hvor krav om samtykke fra brukeren nevnes. Nytt i denne loven er § 2-7b som trådte i kraft den 1. juli 2013 : Bruk av informasjonskapsler/cookies.
Denne lyder som følger:

Lagring av opplysninger i brukers kommunikasjonsutstyr, eller å skaffe seg adgang til slike, er ikke tillatt uten at brukeren er informert om hvilke opplysninger som behandles, formålet med behandlingen, hvem som behandler opplysningene, og har samtykket til dette. Første punktum er ikke til hinder for teknisk lagring av eller adgang til opplysninger:

  1. utelukkende for det formål å overføre kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett
  2. som er nødvendig for å levere en informasjonssamfunnstjeneste etter brukerens uttrykkelige forespørsel.

Ved å gå inn på nettstedet www.nte.no samtykker du til at det lagres cookies i din nettleser. Dersom du ikke ønsker at det lagres cookies, kan du enkelt endre innstillingene i nettleseren din.

Hva innebærer de nye bestemmelsene?

I praksis handler det først og fremst om at nettstedene må informere brukerne om bruken av cookies. Informasjonen skal være lett synlig med en gang brukeren kommer inn på nettstedet, enten i form av en lenke i toppteksten, en tekstboks på forsiden eller som en slags sprettopp-dialogboks.

Ifølge Post- og teletilsynet skal informasjonen inneholde opplysninger om hvilke informasjonskapsler som brukes, hvilke opplysninger som behandles, formål og hvem som behandler opplysningene. Dette inkluderer også tredjeparts informasjonskapsler som brukes av for eksempel annonsetjenester, «widgets» fra sosiale nettverkstjenester og eksterne tjenester for trafikkanalyse, slik som Google Analytics.

Så lenge informasjonskravet oppfylles av nettstedet, kreves det ikke noen spesiell funksjonalitet for å gi brukeren mulighet til å samtykke til bruken av cookies. Ifølge Post- og teletilsynet er det rett og slett cookie-innstillingene i nettleseren som er det avgjørende. Brukere som ikke godtar bruken av cookies, må selv endre disse, dersom nettleserens innstillinger er forhåndsinnstilt for aksept.

Bortsett fra bedre mulighet til å få informasjon om nettstedenes bruk av cookies, skal ikke den nye bestemmelsen føre til noen endret opplevelse ved besøk på nettsteder.

Cookies/Informasjonskapsler som brukes på nte.no

LENKE COOKIENAVN INFORMASJON
index.php/no/ (gjelder samtlige sider)
.nte.no __utma Google Analytics
.nte.no __utmb Google Analytics
.nte.no __utmc Google Analytics
.nte.no __utmz Google Analytics
.linkedin.com lidc LinkedIn
www.linkedin.com L1e LinkedIn
.linkedin.com bcookie LinkedIn
www.linkedin.com bscookie LinkedIn
kundeweb.nte.no ASP.NET_SessionId Session
.mail.altibox.no altisogobalance - -
.mail.altibox.no SOGoLogo - -
respons.direktinfo.no ASP.NET_SessionId Session
pay.ebillett.no _chartbeat_uuniq - -
.ebillett.no __insp_dct - -
.ebillett.no __insp_wid - -
.ebillett.no __insp_slim - -
.ebillett.no __insp_nv - -
.ebillett.no __insp_ref - -
pay.ebillett.no _chartbeat4 - -
 
index.php/no/strompunkt/stromavtaler/innkjopspris/
.youtube.com VISITOR_INFO1_LIVE YouTube
.youtube.com YSC YouTube
.youtube.com PREF YouTube

Innlogging